Få kjenner
reisebehovet
i Trøndelag
bedre enn
Cathrine
Tall og statistikk spiller en svært viktig rolle for mobilitetstilbudet i Trøndelag
Og få – om noen – kjenner trafikk-, reise- og befolkningsmønsteret i Trøndelag bedre enn Cathrine Bremseth.
Hun leder seksjon for markedsinnsikt i AtB.
– Vi bearbeider data og gjør det om til kunnskap og innsikt. Det bruker AtB til forbedring og utvikling av mobilitetstilbudet og til å gi råd om utbedring av vei og andre fremkommelighetsutfordringer, sier Cathrine.
Stor bydelanalyse
Flere mindre og større undersøkelser ble gjennomført knyttet til befolkningens reisevaner i Trøndelag 2022, og i tillegg ble det gjennomført en stor og ny bydelsanalyse av Trondheim.
Det er 25.000 avganger med buss i Trondheimområdet hver uke. Store mengder data fra ulike systemer og kunder ble brukt til å kartlegge behov, tilbud og demografi. Rapporten endte på omkring 250 sider.
– Det er ganske heftig. Det var mye jobb, men vi har fått god bruk for det, og rapporten er blitt viktig i arbeidet og prosesser videre. Den gir innsikt og støtte til utviklingen av fremtidens mobilitetstilbud i Trondheim, sier Cathrine.
Flatåsen godt ut
Det er viktig å kunne vite hvor i byen det er mest vekst, hvor det vil komme utfordringer – og ikke minst hvor i byen tilbudet dekker godt.
– På den måten har vi mulighet til å konsentrere oss om enkelte områder av byen, hvor det trengs mest, sier seksjonslederen.
Reisetider opp mot bil er noe av det som er blitt sammenlignet i bydelsanalysen. Her kom for eksempel Flatåsen godt ut, til tross for flere kritiske omtaler og utspill i lokalmedier.
– Der er det høy frekvens og et veldig godt reisetilbud sammenlignet med bil. Det er kanskje blitt laget en oppfatning om Flatåsen-tilbudet som har fått feste seg og som ikke helt stemmer, tror Cathrine.
Korona-konsekvenser
Markedsinnsikt er kanskje seksjonen som har merket pandemiens etterdønninger best.
Det var fortsatt nedstengninger i januar og februar, og pandemien har gjort det krevende å jobbe med statistikk og tall.
– Vi må fortsatt til 2018 og 2019 for å ha gode år å analysere mot. Det er utfordrende å jobbe som om du er i normaltid, men ikke lenger har gode referansepunkter kort tid tilbake. Går vi for langt tilbake hadde vi en annen rutestruktur, og da går det ikke å sammenligne, sier Cathrine.